Vel har jeg det bra i Tanzania, men det er mye jeg ser og opplever som gjør sterke inntrykk! Det får meg til å tenke, og ikke minst sette stor pris på det jeg har hjemme i Norge.. Vi er utrolige heldige i forhold til så sinnsykt mange andre!! Tenk på alt som vi tar for gitt, som for eksempel å få mat på bordet hver dag, reine klær, tilgang til dusj og hygieneprodukter, et trygt hus å bo i osv, listen er lang.. Dette er ting enkelte her nede bare drømmer om.. Og det er hjerteskjærende når det er snakk om små barn! Barn som skulle vært under en kjærlig families omsorg, fått tilsyn og trygghet av noen som er glad i dem..

I går var jeg med teamet som drar ut på gaten og oppsøker barna som bor der. Vi kjørte til et avsides sted og fant rundt 10 gutter i alderen 11 til 17 år, som "bor" i en steinrøys.. De var sjuskete og skitten, men til tross for det var de glade og en utadvendt gjeng, dog noen mer enn andre.. Noen av dem får tak i frukt som de prøver å selge, ellers må de tigge eller stjele til livets opphold.

Vi spilte fotball en times tid, mange av de var faktisk veldig gode.. Deretter hadde en fra teamet uformell engelskundervisning med dem. Nivået var ikke særlig høyt, forståelig nok siden de ikke har gått på skole.
Det kom en ny gutt da vi var på fotballbanen som hadde kommet fra en annen by. Han hadde mistet begge foreldrene sine og ble tvunget på gaten da det var tomt for mat i huset og ingen andre å gå til. En liten, sjenert gutt i skitne og hullete klær.. Stakkars liten!! Forhåpentligvis griper noen inn, kanskje han får komme å bo på Mkombozi etterhvert.. De skulle hvertfall oppsøke stedet han kommer fra for å finne ut av hva som har skjedd med foreldrene og om det finnes noe øvrig familie..

Til ettertanke folkens, tenk over hvor godt vi egentlig har det!! Ta vare på hverandre, hjelp et medmenneske som trenger det og smil til mennesker du gjerne ikke kjenner :)